Utvikling av nettbutikken

Balloon Heaven har tatt form og er i grunn ferdigstilt. Vi begynner å bli fornøyd med resultatet selv om det kommer noen små endringer på bilder og tekst fortsatt.

En i gruppen vår har vært utrolig flink til å ta bilder av ballongene og satt de sammen i fine oppsatser. Dette har gjort at vi har fått en unik nettside hvor alt er personlig lagd, og vi kan stå for produktbildene våre. Vi må si oss veldig fornøyd med resultatet der!

Design

Det å designe selve nettsiden har vi brukt mye tid på. Strukturen bak designet lå jo allerede ferdig i Shopify så det var en stor fordel slik at vi da bare trengte å fokusere på å sette inn farger, bilder og tekst. Dette var jo i grunn ikke «bare, bare», men en ganske stor jobb. Det måtte planlegges nøye hvordan ting skulle settes opp slik at det best mulig appellerer til kundene. Produktene må presenteres på en god måte slik at man skal få lyst til å kjøpe de. Det er jo bildene som skal selge produktene, men også beskrivelsene som må være troverdig.

Når vi startet nettbutikken hadde vi ikke noe helt klar plan på hvilket kundesegment vi ønsket å treffe, så nettsiden ble gradvis utviklet ut fra ballongene som ble kjøpt inn og bildene som ble tatt. Da begynte vi selv å forstå hvilket kundesegment vi faktisk kunne treffe. Nettsiden fikk fort et litt «girly» preg med mye rosa ballonger formet som både hjerte og sommerfugl.

Vi kjøpte vårt eget domene så det ble balloonheaven.no som ser litt mer proft ut enn å avslutte med myshopify.com. Det tok litt tid å koble opp, men ordnet seg tilslutt.

Planen med nettsiden var å se om vi fikk inn noen salg, og det gjorde vi faktisk også så det var gøy å få med seg på veien.

Google analytics

Vi har installert Google Analytics til nettbutikken vår som skal måle forskjellige treffe, og som vi skal bruke senere til å analysere bruken av nettbutikken. Da skal vi finne ut hvem som er vårt kundesegment. Her vil vi da for eks. se konverteringsrate, antall kjøp, gjennomsnittlig ordresum, tiden kunder bruker på nettsiden, når på døgnet den blir besøkt, hvilken side som har mest trafikk osv.

Google Analytics gir oss en mulighet til å forstå kundene våres bedre.

Markedsføring

I forhold til markedsføring av nettbutikken har vi opprettet en facebookside og en instagramkonto for å gjøre nettbutikken vår profilert. Vi har fokusert mest på Facebook i forhold til følgere og annonsering. Vi har lagt ut noen annonser der som har truffet veldig bra, og ført til salg. Via en annonse på Facebook fikk vi faktisk 52 nye følgere på Instagram. Det er ihvertfall gøy å se at annonseringen fungerer.

Ideen i praksis

I praksis så tilbyr vi å levere hjem ballongene ferdig oppsatt og fylt med helium. Om vi får inn en bestilling tar vi kontakt med kunde for å avtale konkret hvordan oppsatsen skal være og leveringstidspunkt. Vi har begrenset områdene vi frakter til Oslo, Bærum og Asker. Vi har forholdsvis rimelige priser innenfor markede vårt. Det tenker vi at er fornuftig i starten for å bygge opp en kundebase og et godt ord på markedet.

Å starte en helt egen nettbutikk har vært både utfordrende og gøy. Vi har jo lært en hel del nye ting i forhold til hvordan markedsføring fungerer og hva som genererer treff til nettbutikken. Vi har sett viktigheten av å ha gode annonser, og hvor mye leads det kan dra til nettbutikken som kan føre til at folk faktisk handler hos oss!

Dette har absolutt vært lærerikt og krevende, og det har gitt oss en god erfaring å ha med videre!

Digital markedsstrategi – SOSTAC

En digital strategi er gullverdt å ha uansett om du akkurat har startet en virksomhet eller allerede driver en. Det er alltid like viktig å ha en plan å følge for å komme dit man ønsker med virksomheten. Uten en plan kommer du mest sannsynlig ingen vei, og det er også mye mindre sannsynlighet for at du treffer riktig kundesegment. Resultatet vil fort bli mange mislykkete markedskampanjer.

Det er flere ulike modeller som kan brukes til å lage en digital markedsstrategi. Jeg har valgt å fokusere på SOSTAC-modellen. Dette er en modell med mye innhold, men man velger selv hva man ønsker å ta med. Denne modellen synliggjør hvilke mål man ønsker å oppnå og setter arbeidet i en kontekst slik at det er klart for alle hva som må gjøres for å komme dit man ønsker. Planen for arbeidet blir mye lettere å følge med en slik modell.

Det er 6 punkter du må følge i SOSTAC-modellen:

  1. Situation analysis – Nåsituasjonen
  2. Objectives – Hvor ønsker vi å være?
  3. Strategy – Hvordan skal vi komme dit?
  4. Tactics – Hva gjør vi eksakt for å komme dit?
  5. Actions – Hva er planen?
  6. Control – Har vi nådd det vi ønsket å oppnå?
Viser IMG_4665.jpg

Det er mange underpunkter på alle disse 6 delene, men man velger selv hvilke underpunkter man ønsker å ta med. Det spørs jo på hva du lager en strategi for og hvor omfattende den skal være.

I modellen er det flere verktøy som kan brukes for å få oversikt og kontroll. Det er to stykker jeg selv syns er enkle og greie å forholde seg til:

POST METODEN: Dette er et nyttig verktøy før du hiver deg ut på sosiale medier med virksomheten din, eller at du ønsker å forbedre de eksisterende kanalene dine. I dag vet vi vel alle at er det stedet man når flest leads.

  1. People: Hvem vil du nå? Og hvordan bruker de sosiale medier?
  2. Objective: Hva vil du oppnå?
  3. Strategy: Hvordan vil du at ditt forhold til kundene skal endres?
  4. Technology Hvilken plattform skal du velge? 

SWOT ANALYSE: Denne analysen gir en oversikt over styrker og svakheter internt, og muligheter og trusler eksternt til bedriften. Ved å gjøre en slik analyse vil vi få en oversikt over virksomheten sin posisjon i markedet.

Her en en SWOT-analyse som er lagd av meg.

Noe som kan være lurt å ha i tankene når man utvikler en digital markedsstrategi er at den største kundebasen befinner seg på nettet. Når ordet digital er med i overskriften sier det seg vel selv, men det er likevel lurt å huske på at det er der man skal satse hele veien og ha fokuset. Det kan være lurt å holde en rød tråd gjennom alle punktene på noe som skiller deg ut fra mengden. Det er det som kan gjøre at du vinner med din digitale markedsstrategi og treffer riktig kundesegment.

Uansett hvilken markedsstrategi du bruker er det viktig å bruke den innsamlete dataen og se på hva som er ditt kundesegment. Er det for eks. eldre eller yngre? Bor de i storbyer eller på landet? Kvinner eller menn? Det er mye som må tas i betraktning og det kan også være en miks av forskjellige segmenter hvor du da må ta hensyn til flere når du annonserer markedskampanjer. Det er enkelt å avslutte markedsaktiviteter som er målbare og ikke fungerer, da sparer man både tid og penger.

Det er krevende å lage en god digital markedsstrategi, og da hjelper det å ha en modell å gå etter. SOSTAC er avansert om du følger alle de 6 punktene etter modellen, og da kan den virke ganske overveldende. Det er da viktig at du lager deg en rød tråd gjennom hele modellen og fokuserer på de underpunktene du selv syns er viktig for din virksomhet.

KILDE:

Oppstart av nettbutikk i Shopify

DHL for Shopify | DHL | New Zealand

Hei! Eksamen er godt i gang og vi har startet nettbutikk som en del av eksamensoppgaven. Vi har fått frie tøyler til hva som kan selges i nettbutikken.

Når vi først så oppgaven føltes den stor og vanskelig. Ingen av oss hadde noe erfaring med nettbutikk fra tidligere, og vi kjente oss usikre på hvordan vi skulle gå frem.

Det vi startet med var å brainstorme rundt hva vi ønsket å selge. Vi ønsket å selge noe som var unikt og som helst ikke var så lett å få tak i fra før. Først tenkte vi at det kunne være gøy å selge en unik tjeneste. En ide vi kom opp med var «strandpakken». Tanken var da at folk kunne kjøpe en pakke vi syklet med diverse tilbehør som solkrem, tyggis, noe kaldt å drikke, kortspill etc. Denne ideen slo vi fra oss fordi vi var usikre på om den kunne lykkes og i det heletatt var gjennomførbar. Deretter var vi innom ting som termoflaske, organizers til vesker og ulike deksler med logo, men vi følte ikke at noen av disse ideene traff oss. Så kom plutselig forslaget med å selge ballonger opp. Det var en ide som alle syntes var god. Vi fant fort ut at det allerede var et marked for det, men skjønte også at det kunne være vanskelig å finne på noe som ikke allerede eksisterer på et markedet.

Balloon Heaven

Etter at produktet for nettbutikken var satt måtte vi finne ut hvordan vi faktisk skulle få publisert det. Først opprettet vi Oberlo. Vi var i utgangspunktet usikker på denne løsningen ettersom vi selv ikke har noe kontroll på varelageret og hva kunden faktisk får levert. Oberlo er jo koblet opp til Aliexpress som jeg selv har erfaring med, og ved noen kjøp har jeg vært veldig misfornøyd. Du er ikke garantert å alltid få det du ser på bildet. Derfor kan det også være skummelt å stole på at de leverer kvalitetsvarer til kundene våres. Dette ville jo vært den enkleste løsningen for oss. Da slapp vi selv å tenke på lagerbeholdning, logistikk og frakt av varene. Men vi syntes dette ble upersonlig, og valgte heller å kjøpe inn egne ballonger å ta bilder selv. Dette resultatet ble vi veldig fornøyd med! Bildene ble veldig bra og vi følte at de var av god kvalitet til å bruke som produktbilder. Når vi valgte å gå bort fra Oberlo gjorde jo det også at vi fikk 100% kontroll på eget varelager om vi skulle få noen salg.

Når nettbutikken først var opprettet begynte vi med engang å tenke på betalingsløsning. Siden vi først valgte Oberlo ble Paypal en naturlig løsning på det ettersom det er betalingssystemet de benytter seg av. Personlig liker jeg godt Paypal og benytter meg av det på utenlandske nettsider. Men når vi gikk bort fra Oberlo som leverandør følte vi heller at vi trengte en norsk operatør og bestemte oss for å bruke vipps. Det var plutselig mer krevende fordi vi da også måtte opprette enkeltmannsforetak. Vi venter enda på godkjenning til å bruke vipps, men er godt i gang med prosessen.

Utfordrende

Det å starte nettbutikk har vært utfordrende på alle måter og vi er enda ikke ferdig. Det er fortsatt noen små justeringer som står igjen. Vi har ikke hatt noe erfaring fra tidligere som vi har kunnet bruke og har stått helt på bar bakke når vi startet med dette prosjektet, men dette har vi jo ikke akkurat vært alene om ettersom alle fra digital markedsføring og varehandel har vært i samme båt. I oppstartfasen var det mye spørsmål rundt Shopify og vi har heldigvis hatt en facebookgruppe hvor mye av svarene vi har lurt på har blitt postet der.

Det som var mest utfordrende i starten var å vite hva vi faktisk måtte ha med og få kontroll over det. Det var ikke bare bare, og har tatt sin tid. Men ting har tatt form og er veldig nærme et ferdig resultat.

OKR – hva er det egentlig som teller?

I dette innlegget sier jeg litt om hva OKR er, og hva et slikt system innebærer. Jeg nevner noen bedrifter som bruker det. Jeg sier litt om hvorfor det er smart å benytte seg av dette systemet og hva min personlige mening om OKR er.

OKR | DIG2100 (2103)

OKR står for Objective, Key Results. Det skal hjelpe deg med å gjennomføre de ideene man ønsker å få satt ut til livet. Bedriftene som benytter seg av dette systemet lager nye OKR mål hvert kvartal.

  • Objective: Hva ønsker du å oppnå?
  • Key results: Hvordan har du tenkt å komme dit?

Om du har kontroll på disse to spørsmålene hvert kvartal tvinger du bedriften til å tenke over hvordan målene skal bli nådd og hva som kreves for å nå de. I tillegg til at det skal være felles mål for hele bedriften skal også hver enkelt ansatt lage sine egne OKR mål. Disse skal være synlig for alle slik at det er et transparent samarbeid mellom alle og man kan knytte kontakter ut i fra felles mål.

OKR målene må være såpass høye at det kreves hardt arbeid og fullt fokus for at de skal nåes. Målene må være verdt å jobbe for, og gjøre at bedriften sitter igjen med et «pluss» etter at målet er nådd.

Bedrifter som mangler mål og mening

Det er mange bedrifter som med årene mister litt retningen i arbeidet sitt og som kjører seg fast i gammel tankegang som alltid har fungert, men som kanskje ikke fungerer like optimalt lenger som det gjorde for noen år tilbake. Løsninger for sånne bedrifter er å finne nye systemer eller metoder som kan tas i bruk i det daglig arbeidet. Mest sannsynlig har bedriften en visjon som sier noe om hva bedriften står for. Faren ved å ikke ha noen brukbare systemer å følge er at visjonen plutselig kan bli målet bedriften følger. At man bruker visjonen som et overordnet mål uten noe orden på hvordan disse målene skal nås. Det er en stor risiko å ta ved å ikke ha en tydelig strategi for de ansatte i bedriften. Det vil absolutt ikke være optimalt å styre en bedrift hvis du ikke vet at alle de ansatte er på samme lag og tenker det samme for bedriften.

Bedrifter som bruker OKR

Det er idag svært mange bedrifter som benytter seg av OKR, og man kan jo da tenkte seg til at mye av suksessen deres er nettopp fordi de benytter seg av dette systemet.

  • Adobe
  • Amazon
  • Finn.no
  • Google
  • INEVO.no
  • LinkedIn
  • Netflix

Alle disse bedriftene bruker OKR og har suksess.

Men hvorfor er OKR så genialt?

Det er fire fordeler med OKR:

  1. De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten
  2. Alle i bedriften får vite hva som er viktig (95% av ansatte er usikre på bedriftens strategi, Harvard Business Review)
  3. Du får vite hvordan alle ligger an i forhold til målene
  4. Alle i bedriften vet hva som foregår

OKR setter en tydelig ramme for bedriften og hva man ønsker å oppnå. Det er felles mål hele veien.

  • Det skapes én retning man ønsker at skal følges i hele bedriften.
  • Det skaper engasjement hos de ansatte, spesielt når man ser resultat av arbeidet.
  • Og det siste punktet som kanskje også er det viktigste, det er et system for gjennomføring. Alle bedrifter kan ha mange mål som man ønsker at skal gjennomføres, men uten et ordentlig system for hvordan disse skal gjennomføres blir det likevel vanskelig å nå dem.

Jeg mener selv at OKR er genialt og at flere bedrifter bør ta det i bruk. Men jeg ser også vanskeligheten for eldre bedrifter med å ta i bruk OKR. De har gjerne gjort det på samme måte i alle år og det har fungert. De vil nok kanskje ha vanskeligheter med å se hvordan OKR kan løfte bedriften opp, og gi økning i antall kunder.

Jeg tror det er viktig å begynne med OKR i det små hvor man lager mål som ikke føles umulig ut når man ser på dem, men som heller gir en følelse av at de er oppnåelige, og en tankegang som sier «dette skal vi greie». Det er viktig at målene blir fulgt opp hver uke og at man gir feedback til de ansatte på hva som må forbedres. Slik vil man sørge for at alle fortsetter å «dra» i samme retning og at ikke folk gradvis sklir ut fordi det mangler oppfølgning. Da vil man på slutten av kvartalet mest sannsynlig sitte med et dårlig resultat.

For å nå mål må man sette mål!

Kilder:

The True Cost

The True Cost er en dokumentar som omhandler klesbransjen, og fokuset er på fast fashion. Før i tiden var det vanlig med to kolleksjoner i året, nå er det en ny kolleksjon hver uke. Det er altså 52 kolleksjoner i året.

Det sier seg selv at det ligger mye bak en slik industri. Og med litt logisk tankegang forstår man også at produksjonskostnadene må være lave for at det skal gå å drive på den måten. Spørsmålet fra de store kjedene som H&M, Zara, Mango, Primark, Cubus etc. er hvordan de kan få produsert mest mulig billigst mulig. Det leddet som er letteste å kutte for kjedene er dessverre arbeiderne, og grunnen til det; de har ingen rettigheter. Tekstilarbeiderne er ikke verdt en krone mer en den svært lave lønnen de får utbetalt for hardt arbeid når de syr klær til den vestlige verden. Dette er mennesker som er i svært vanskelige situasjoner og som dessverre ikke har annet valg enn å ta den jobben som er tilgjengelig.

Denne problematikken er hovedfokuset i dokumentaren. Det at arbeiderne får så lav lønn at den nesten ikke går å leve av. Kjedene går til fabrikkene de bruker med plaggene som skal syes. Fokuset til kjedene er da å få det billigst mulig slik at de sitter igjen med mest profitt.

Eksempel: HM kommer til en fabrikk og skal ha sydd en ny kolleksjon. De sier da for eks. at de per genser som skal syes vil betale 30 kroner. Genseren i butikk skal selges for 400 kroner. Fabrikkeieren sier at dette er for lavt og at han nesten ikke vil tjene penger på det, og sier heller 40 kroner. Da sier HM at om han ikke kan gi dem den prisen går de et annet sted. Dette stiller fabrikkeier i en vanskelig situasjon fordi han fortsatt er helt avhengig av de pengene samtidig som fortjeneste i forhold til arbeidet som blir utført er altfor lav. Dette gjør jo da at tekstilarbeiderne også vil bli underbetalte. Hele måten dette blir gjort på er utrolig urettferdig.

Skoleaviser.no

Store kleskjeder har spesielt mulighet til å spare inn på den utenlandske arbeidskraften fordi de ikke har arbeidsrettigheter. INGEN hører på de. Et eksempel fra filmen er Bangladesh. Et land hvor det er de store maktene som sitter med all bestemmelse. Prøver du å danne et fagforbund blir det slått hardt ned på. En kvinne på en av fabrikkene forsøkte å danne et fagforbund innenfor fabrikken. Konsekvensen av det var at tekstilarbeiderne ble angrepet på ordre fra ledelsen med sparking, slått med flasker, dyttet inni veggen. De hadde ingenting de skulle ha sagt. Slik er hverdagen til millioner av tekstilarbeidere.

Etter at Rana Plaza kollapset og over 1100 mennesker mistet livet, og 2500 ble hardt skadet fikk verden øyene opp for denne forferdelige industrien innenfor fast fashion. Mottoet etter denne kollapsen ble «Aldri mer Rana Plaza!». Jeg kunne ikke sagt meg mer enig. Det at kjedene er så opptatt av høyest mulig fortjeneste til seg selv, og dermed ikke tar ansvar for at fabrikkene de benytter seg av er trygg, det er urovekkende. I utgangspunktet er det fabrikkeier sitt ansvar at fabrikkene er trygge, men med enormt press på lave priser og hurtighet har de verken penger til å opprettholde gode arbeidsforhold eller å la de ansatte være hjemme selvom det er en sjanse for at bygningen kan rase sammen som det gjorde i dette tilfellet.

Denne industrien gir veldig mange mennesker jobb. Flere millioner. Men lønnen innen bransjen er noe annet å snakke om. Det er forskjell på minstelønn og levelønn. Den lovbestemte minstelønnen i mange land er ofte så lav at den ikke er mulig å leve av, derfor har fokuset vokst frem til levelønn. Det skal sikre arbeiderne en lønn som dekker deres grunnleggende behov til seg selv og familien derav mat, husrom, rent vann, utdanning til barna, helsetjenester, men også at de skal ha mulighet til å spare når en uforutsett utgift kommer. Hvem ansvaret ligger på for at arbeiderne skal få en levelønn er kompleks. Flere parter spiller inn, både myndighetene, fabrikkeiere, og kleskjedene. Dessverre er det ofte sånn at når myndighetene tar grep blir produksjonen flyttet til et annet land som ikke er like «krevende» å forholde seg til. Personlig mener jeg at kleskjedene har et STORT ansvar her. De sitter med enormt mye makt og har mulighet til å betale mer for både produksjonen, men også kreve at arbeiderne blir bedre betalt om de skal gå med på et samarbeid med fabrikken.

Kilder:

Leting i Barentshavet

Hvorfor skal vi lete etter ny olje når vi allerede har store klimautfordringer? Det er et spørsmål mange stiller seg. Og det er også noe Equinor må forsvare.

Equinor leter aktivt etter olje i Barentshavet. De er fullt klar over at mange er sterkt imot dette, men har på nettsiden sin en egen side som heter «Derfor er det forsvarlig å lete i Barentshavet». Med denne siden kommer de med gode argumenter. Jeg skal starte med å presentere hva de selv sier om leting i Barentshavet, og så skal jeg skrive om hva folket i Norge mener om dette, både for og imot.

Hvor leter de?

Equinor-190016-05-BarentsSea2019-Wells-NO.jpg
Her er et kart over hvor Equinor bedriver virksomhet.

I 2019 fikk Equinor utforske 4 lisenser tildelt av Olje- energidepartementet. 5 nye brønner er bygd i 2019. Før denne tillatelsen ble bygd ble det gjennomgått grundige risikoanalyser og offentlig høring. Mange var imot det, tiltross for at det gikk gjennom.

De har 5 påstander på nettsiden sin som argumenterer for hvorfor det er forsvarlig å lete etter olje.

Påstand # 1 Det er åpent hav der letingen foregår. Takket være Golfstrømmen kan isen være 400-500 km unna. Det betyr at både isen og isbjørnene får være i fred.

Påstand # 2 Det drives like forsvarlig boring i Barentshavet som resten av den norske sokkel. De er godt kjent med geologien, værforholdene og havdypet. Det er boret 150 brønner uten at det har skjedd et alvorlig uhell.

Påstand # 3 Sikkerheten er høyt prioritert. De benytter en toppmoderne leterigg med svært avansert utstyr. Beredskapsfartøyene ligger like ved om noe skulle skje.

Påstand # 4 Planeten tåler et nytt oljefelt. Slik verden er i dag vil ikke fornybar energi alene kunne dekke behovet. Tidligere felt avtar og må derfor erstattes.

Påstand # 5 Oljefunn i Barentshavet kan bli betydelig verdiskapning. Oljen det lettes etter håper man at er av god kvalitet og lettere slik at den er gunstigere i et klimaperspektiv.

Equinor sier; hvorfor ønsker vi å utforske Barentshavet i det heletatt? Det handler om å veie kontrollert risiko mot store muligheter for nasjonen. Hvorfor skal vi takke nei til et nytt kapittel i det norske oljeeventyret når det kan gi oss trygg og god økonomisk fremtid? Spørsmålet er hva folket tenker om dette.

Naturvernforbundet har skrevet et innlegg på nettsiden sin som fremmer deres mening angående oljeboring i Barentshavet.

De sier blant annet,» Oljebransjen har ingenting i Barentshavet å gjøre. Dette er svært sårbar arktisk natur hvor vi finner noen av verdens viktigste gyte- og oppvekstområder for fisk. Et oljeutslipp i disse områdene vil kunne få katastrofale konsekvenser for de livsviktige økosystemene der, sier Ask Lundberg.» Dette vil vel jeg som mange andre si meg svært enig i. Hvorfor ta en så stor risiko som kan forårsake så mye om et uhell skulle skje. Kan vi ikke bare la oljen være og heller se etter nye muligheter innenfor fornybar energi?

Det er skrevet om problematikken i en kronikk i Aftenbladet; Tre «generasjoner»: Norge må slutte å lete etter olje og gass.

Titusenvis av ungdommer har i vår streiket skolen for klima med krav om at politikerne må satse mindre på olje og gass, men regjeringens svar er det stikk motsatte.

En av overskriftene i kronikken sier «Politikk for klimakatastrofe». Slik det skrives så styrer den norsk olje- og klimapolitikken mot en global oppvarming som er langt over målet som er satt med å holde oppvarmingen under 2 grader. Om alle andre land skulle gjort som Norge gjør i dag vil leveplassen til millioner av mennesker forsvinne. Stor deler av verden vil bli ulevelig. Om samvittigheten til Norge er på plass kan man lure på. Tenker man på alle barna og barnebarn som skal ta over for våres generasjon en dag?

Om jorda får mer enn 1,5 grader i oppvarming vil vi få svært store problemer i fremtiden. Det vil skape ekstremvær med sterke stormer og oversvømmelser, tørke og branner. Dette vil igjen skade mange mennesker og føre til død. Dette vil også føre til enorme mengder flyktninger som kommer til å skape alvorlige konflikter og krig.

Klimakrisen er noe vi skal ta på ALVOR! Det nytter ikke å utsette problemene lenger, men å ta tak og se på nye løsninger som kan være med på å redde jorda vår.

Tekst til bilde nr 20050330-025:Det står dårlig til med jordas helsetilstand, er konklusjonen i en ny FN-rapport. (Foto: NASA) *** Local Caption *** Jorda

Kilde:

Hva er grønn markedskommunikasjon?

For å forklare hva grønn markedskommunikasjon handler om vil jeg først fortelle om hva markedskommunikasjon innebærer.

Markedskommunikasjon sendes ut av tilbydere fra et marked til forbrukerne. For eks. Meny som sender ut en ny DM hver uke enten som reklame på tv eller som en katalog i posten. Ønsket med markedskommunikasjon er å tjene penger eller å formidle et budskap. Man vil hente inn eksisterende kunder eller ny potensielle kunder. Det er alltid et bakomliggende mål med markedskommunikasjon.

Grønn markedskommunikasjon vil si at budskapet som serveres forbrukerne er «grønnere», og med andre ord mer bærekraftig. Mange klesmerker kommer med egne bærekraftige kolleksjoner. Cubus har for eks. økologisk bomull som blir brukt i mesteparten av klærne de produserer. Her lover de at bomullen er dyrket uten bruk av giftige, kjemiske plantevernmidler, uten kunstgjødsel og uten genmodifiserte frø. Den må sertifiseres før den kan kalles økologisk bomull.

Det er også kommet returbokser i alle Cubus butikken som gjør at du kan levere inn gamle tekstiler som da blir levert videre til Fretex som tar ansvar for å enten gjenvinne eller gi klærne nye liv.

returboks til innlevering av gamle klær - les mer

Klardag

Klar er en serie med vaskemidler, dusjsåpe, håndkrem etc. Hele produktserien er svanemerket. Svanemerket forvaltes av stiftelsen Miljømerking i Norge. Årsaken det at det ble opprettet var å kunne gi forbrukere troverdig og ikke-kommersiell miljøinfo om produkter.

At Klar er svanemerket betyr at de benytter seg av noe som heter Co-branding. Det er en markedsstrategi som innebærer en strategisk allianse. Dette kan være på et enkelt produkt eller på en hel merkevare som Klar er. Samarbeidet mellom Klar og svanemerket kalles Product-based co-branding. Klar i seg selv er et produkt, men så putter man på en annen merkevare på produktet, svanemerket, som da vil forsterke brandet og appellere til flere forbrukere.

Men hvordan blir et produkt svanemerket?

For at et produkt skal bli svanemerket må det gjennom nåløyet til Miljømerking som vurderer alle produktene nøye. Da vil hele livssyklusen til produktet bli vurdert fra råvare – til produksjon – via bruk – til avfallshåndtering. Alle disse kravene MÅ oppfylles og dokumenteres før man kan svanemerket produktet.

Det har gått ulike reklamer for Klar på tv som da blir grønn markedskommunikasjon. Her fremmer man et produkt som er mer miljøvennlig og kan kalles «grønt». En slik reklame vil appellere til forbrukerne fordi man da kan kjøpe et produkt med bedre samvittighet.

Klar inneholder ingen verstingsstoffer og minimalt med farlige stoffer enten for oss, eller fisken i havet. Ved å velge et produkt som Klar tar vi vare på næringskjeden vår.

Kilder:

En verden i endring

Det er en konstant strøm av nye produkter og tjenester i verden. Over tid vil de som får feste i samfunnet gradvis endre hverdagen vår. Vi hadde for eksempel Ipoden som ga oss tilgang til musikk fra hele verden uansett hvor vi var. Da benyttet vi Itunes hvor vi kunne kjøpe sanger for så å laste de ned. Etterhvert fikk vi bedre telefoner som ga oss muligheten til å laste ned sanger direkte. Itunes ble byttet ut med spotify. Da hadde vi plutselig en telefon med en app hvor vi hadde ubegrenset tilgang til musikk for en rimelig pris i måneden. Vi trengte ikke lenger å ha med oss både Ipod og telefon, eller å kjøpe hver enkelt sang. Musikkhverdagen ble rett og slett lettere med smarttelefoner og spotify.

Bilderesultater for spotify

Den viktigste årsaken til disruptive endringer er teknologisk innovasjon. Teknologien erstatter gradvis mennesker innen ulike felt, for eks. produksjon. Matproduksjonen har fått en rekke maskiner som gjør innhøstingen bedre, spesielt innen kornproduksjon.

Før i tiden ble det brukt hest og kjerre i Oslos gater, både til å frakte varer og mennesker. Det er for lengst byttet ut med lastebiler og drosjer. Dette var jo helt klart før i tiden en disruptiv endring. Jeg vil personlig bruke uttrykket «Samfunnet har blitt 1000% ganger mer effektivt av en slik endring», men så har det med årene som har gått blitt en svært negativ miljøfaktor også. Det forurenser i bøtter og spann, og vi er på et bristepunkt der miljøet ikke tåler så mye mer før ting virkelig kan gå ille.

Elbiler har gradvis tatt over markedet for bensin- og dieselbiler. Dette kan kalles en grønn disruptiv endring. Norge har bestemt seg for å gjøre det attraktivt å kjøre elbil og har derfor senket bompengene til 50% av det bensinbiler betaler i bompenger. Satsene er internt bestemt i kommunene. Det er en rekke andre fordeler for elbilene:

  • de kan kjøre i kollektivfeltet
  • det er flere steder som tilbyr gratis ladning
  • de har mulighet til å parkere gratis på kommunale parkeringsplasser
  • de er fritatt for trafikkforsikringsavgift
  • de trenger ikke betale omregistreringsavgift ved kjøp av brukt bil
  • de har fritak for merverdiavgiften

Det skal være mange fordeler i Norge ved å kjøpe elbil, og desto mer ulemper ved å kjøre bensinbil. Spesielt er bompenge debatten et stort tema. Økte bompenger, spesielt i de store byene har skapt stor misnøye blant bilistene. Det å kjøre i byene skal ikke lønne seg. Flere av de tidligere gratis plassene er tatt bort og byttet ut med dyre minuttpriser for å stå parkert. Dette har også hatt påvirkning på varehandelen spesielt i Oslo og flere frykter butikkdød og et forlatt sentrum til slutt. Som et ønske om bilfritt sentrum fra Miljøpartiet de grønne er det nå i gang med å bygges bilfri gate ved Olav Vs gate og nedover til Rådhuskaia. Tidligere har det vært taxiholdeplass utenfor Saga kino som nå skal flyttes. Her skal det bli erstattet med grøntområde istedenfor.

Illustrasjon av hvordan Olav Vs gate kan bli, vist fra Saga kino mot fjorden

Kilder:

Norsk turistutvikling 10 bærekraftprinsipper

Bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold. Dette er tre viktig områder som må jobbes med til jordas eksistens er borte om det så skulle skje. Vi kan aldri slutte med å utvikle i den bærekraftige retningen.

FN har lagd felles bærekraftmål for hele verden som skal bidra til å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftmål

Norsk turistutvikling har også bestemt seg for å være med på en bærekraftigvekst i fremtiden og har derfor satt opp 10 bærekraftig prinsipper de ønsker å følge i deres forretnings utvikling som de viderefører til andre bedrifter via kurs. De har valgt ulike prinsipper de ønsker å følge innenfor de tre dimensjonene: økonomi, miljø og sosiale forhold.

Innenfor det miljømessige (bevaring av natur, miljø og kultur):

1. Kulturell rikdom
Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske
kultur, tradisjoner og særpreg.

2. Landskapets fysiske og visuelle integritet
Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik
at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes.

3. Biologisk mangfold
Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere
ødeleggelser av disse.

4. Rent miljø og ressurseffektivitet
Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og
land (inkludert støy), samt å minimere genereringen av deres avfall og
forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.

Dette er punkter de har satt som som skal være veien videre for å kunne drive en bedrift som er i tråd med FNs mål. Å ta vare på naturen er noe av det viktigste vi kan gjøre for kloden. Norsk turistutvikling har svært gode punkter her for fremtidens bærekraftig utvikling.

Innenfor det sosiale (styrking av sosiale verdier):

5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier
Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til
ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt å unngå enhver form for sosial
degradering og utnytting.

6. Lokal kontroll og engasjement
Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht.
planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.

7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte
Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert
lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase,
funksjonshemminger eller andre faktorer.

8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet
Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle
turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

Innenfor det sosiale går det mye på likestilling. Alle uavhengig av kjønn er likestilte og alle skal ha samme mulighet til å nyte naturen. Man skal ikke utnytte arbeidskraft som dessverre fortsatt skjer i Norge.

Innenfor det økonomiske (økonomisk levedyktighet):

9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning
Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til
reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere
reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt.

10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter
Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i
et langsiktig perspektiv.

Det er viktig å sikre den økonomiske fremtiden til bedriften. Dagens samfunn er preget av utallige konkurser grunnet verdens endring mot et mer bærekraftig samfunn. Varehandel er spesielt preget. Det er viktig å tenke fremover i et økonomisk perspektiv hvordan man som bedrift skal kunne overleve samtidig som man arbeider i tråd med FNs bærekraftmål.

Norsk turistutvikling bistår reiselivs- og opplevelsesbedrifter i hvordan de kan bli mer bærekraftige samtidig økt lønnsomhet og konkurransekraft.

Det vil nok være flere og flere bedrifter som i fremtiden vil kjenne på at kundene kommer til å kreve mer, bla. miljøsertifiseringen og hvem, hva, hvor er det faktisk produsert? Kan det være en mulighet for at det er blitt brukt barnearbeid? Slipper produsenten ut giftig avfall i elver? Fremtiden er bærekraft og det vil alle bedrifter måtte legge til rette for etterhvert.

Kilder:

FN: https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Baerekraftig-utvikling

Norsk turist utvikling: https://norskturistutvikling.no/forretningsmodell-for-baerekraftig-utvikling/