The True Cost

The True Cost er en dokumentar som omhandler klesbransjen, og fokuset er på fast fashion. Før i tiden var det vanlig med to kolleksjoner i året, nå er det en ny kolleksjon hver uke. Det er altså 52 kolleksjoner i året.

Det sier seg selv at det ligger mye bak en slik industri. Og med litt logisk tankegang forstår man også at produksjonskostnadene må være lave for at det skal gå å drive på den måten. Spørsmålet fra de store kjedene som H&M, Zara, Mango, Primark, Cubus etc. er hvordan de kan få produsert mest mulig billigst mulig. Det leddet som er letteste å kutte for kjedene er dessverre arbeiderne, og grunnen til det; de har ingen rettigheter. Tekstilarbeiderne er ikke verdt en krone mer en den svært lave lønnen de får utbetalt for hardt arbeid når de syr klær til den vestlige verden. Dette er mennesker som er i svært vanskelige situasjoner og som dessverre ikke har annet valg enn å ta den jobben som er tilgjengelig.

Denne problematikken er hovedfokuset i dokumentaren. Det at arbeiderne får så lav lønn at den nesten ikke går å leve av. Kjedene går til fabrikkene de bruker med plaggene som skal syes. Fokuset til kjedene er da å få det billigst mulig slik at de sitter igjen med mest profitt.

Eksempel: HM kommer til en fabrikk og skal ha sydd en ny kolleksjon. De sier da for eks. at de per genser som skal syes vil betale 30 kroner. Genseren i butikk skal selges for 400 kroner. Fabrikkeieren sier at dette er for lavt og at han nesten ikke vil tjene penger på det, og sier heller 40 kroner. Da sier HM at om han ikke kan gi dem den prisen går de et annet sted. Dette stiller fabrikkeier i en vanskelig situasjon fordi han fortsatt er helt avhengig av de pengene samtidig som fortjeneste i forhold til arbeidet som blir utført er altfor lav. Dette gjør jo da at tekstilarbeiderne også vil bli underbetalte. Hele måten dette blir gjort på er utrolig urettferdig.

Skoleaviser.no

Store kleskjeder har spesielt mulighet til å spare inn på den utenlandske arbeidskraften fordi de ikke har arbeidsrettigheter. INGEN hører på de. Et eksempel fra filmen er Bangladesh. Et land hvor det er de store maktene som sitter med all bestemmelse. Prøver du å danne et fagforbund blir det slått hardt ned på. En kvinne på en av fabrikkene forsøkte å danne et fagforbund innenfor fabrikken. Konsekvensen av det var at tekstilarbeiderne ble angrepet på ordre fra ledelsen med sparking, slått med flasker, dyttet inni veggen. De hadde ingenting de skulle ha sagt. Slik er hverdagen til millioner av tekstilarbeidere.

Etter at Rana Plaza kollapset og over 1100 mennesker mistet livet, og 2500 ble hardt skadet fikk verden øyene opp for denne forferdelige industrien innenfor fast fashion. Mottoet etter denne kollapsen ble «Aldri mer Rana Plaza!». Jeg kunne ikke sagt meg mer enig. Det at kjedene er så opptatt av høyest mulig fortjeneste til seg selv, og dermed ikke tar ansvar for at fabrikkene de benytter seg av er trygg, det er urovekkende. I utgangspunktet er det fabrikkeier sitt ansvar at fabrikkene er trygge, men med enormt press på lave priser og hurtighet har de verken penger til å opprettholde gode arbeidsforhold eller å la de ansatte være hjemme selvom det er en sjanse for at bygningen kan rase sammen som det gjorde i dette tilfellet.

Denne industrien gir veldig mange mennesker jobb. Flere millioner. Men lønnen innen bransjen er noe annet å snakke om. Det er forskjell på minstelønn og levelønn. Den lovbestemte minstelønnen i mange land er ofte så lav at den ikke er mulig å leve av, derfor har fokuset vokst frem til levelønn. Det skal sikre arbeiderne en lønn som dekker deres grunnleggende behov til seg selv og familien derav mat, husrom, rent vann, utdanning til barna, helsetjenester, men også at de skal ha mulighet til å spare når en uforutsett utgift kommer. Hvem ansvaret ligger på for at arbeiderne skal få en levelønn er kompleks. Flere parter spiller inn, både myndighetene, fabrikkeiere, og kleskjedene. Dessverre er det ofte sånn at når myndighetene tar grep blir produksjonen flyttet til et annet land som ikke er like «krevende» å forholde seg til. Personlig mener jeg at kleskjedene har et STORT ansvar her. De sitter med enormt mye makt og har mulighet til å betale mer for både produksjonen, men også kreve at arbeiderne blir bedre betalt om de skal gå med på et samarbeid med fabrikken.

Kilder:

Leting i Barentshavet

Hvorfor skal vi lete etter ny olje når vi allerede har store klimautfordringer? Det er et spørsmål mange stiller seg. Og det er også noe Equinor må forsvare.

Equinor leter aktivt etter olje i Barentshavet. De er fullt klar over at mange er sterkt imot dette, men har på nettsiden sin en egen side som heter «Derfor er det forsvarlig å lete i Barentshavet». Med denne siden kommer de med gode argumenter. Jeg skal starte med å presentere hva de selv sier om leting i Barentshavet, og så skal jeg skrive om hva folket i Norge mener om dette, både for og imot.

Hvor leter de?

Equinor-190016-05-BarentsSea2019-Wells-NO.jpg
Her er et kart over hvor Equinor bedriver virksomhet.

I 2019 fikk Equinor utforske 4 lisenser tildelt av Olje- energidepartementet. 5 nye brønner er bygd i 2019. Før denne tillatelsen ble bygd ble det gjennomgått grundige risikoanalyser og offentlig høring. Mange var imot det, tiltross for at det gikk gjennom.

De har 5 påstander på nettsiden sin som argumenterer for hvorfor det er forsvarlig å lete etter olje.

Påstand # 1 Det er åpent hav der letingen foregår. Takket være Golfstrømmen kan isen være 400-500 km unna. Det betyr at både isen og isbjørnene får være i fred.

Påstand # 2 Det drives like forsvarlig boring i Barentshavet som resten av den norske sokkel. De er godt kjent med geologien, værforholdene og havdypet. Det er boret 150 brønner uten at det har skjedd et alvorlig uhell.

Påstand # 3 Sikkerheten er høyt prioritert. De benytter en toppmoderne leterigg med svært avansert utstyr. Beredskapsfartøyene ligger like ved om noe skulle skje.

Påstand # 4 Planeten tåler et nytt oljefelt. Slik verden er i dag vil ikke fornybar energi alene kunne dekke behovet. Tidligere felt avtar og må derfor erstattes.

Påstand # 5 Oljefunn i Barentshavet kan bli betydelig verdiskapning. Oljen det lettes etter håper man at er av god kvalitet og lettere slik at den er gunstigere i et klimaperspektiv.

Equinor sier; hvorfor ønsker vi å utforske Barentshavet i det heletatt? Det handler om å veie kontrollert risiko mot store muligheter for nasjonen. Hvorfor skal vi takke nei til et nytt kapittel i det norske oljeeventyret når det kan gi oss trygg og god økonomisk fremtid? Spørsmålet er hva folket tenker om dette.

Naturvernforbundet har skrevet et innlegg på nettsiden sin som fremmer deres mening angående oljeboring i Barentshavet.

De sier blant annet,» Oljebransjen har ingenting i Barentshavet å gjøre. Dette er svært sårbar arktisk natur hvor vi finner noen av verdens viktigste gyte- og oppvekstområder for fisk. Et oljeutslipp i disse områdene vil kunne få katastrofale konsekvenser for de livsviktige økosystemene der, sier Ask Lundberg.» Dette vil vel jeg som mange andre si meg svært enig i. Hvorfor ta en så stor risiko som kan forårsake så mye om et uhell skulle skje. Kan vi ikke bare la oljen være og heller se etter nye muligheter innenfor fornybar energi?

Det er skrevet om problematikken i en kronikk i Aftenbladet; Tre «generasjoner»: Norge må slutte å lete etter olje og gass.

Titusenvis av ungdommer har i vår streiket skolen for klima med krav om at politikerne må satse mindre på olje og gass, men regjeringens svar er det stikk motsatte.

En av overskriftene i kronikken sier «Politikk for klimakatastrofe». Slik det skrives så styrer den norsk olje- og klimapolitikken mot en global oppvarming som er langt over målet som er satt med å holde oppvarmingen under 2 grader. Om alle andre land skulle gjort som Norge gjør i dag vil leveplassen til millioner av mennesker forsvinne. Stor deler av verden vil bli ulevelig. Om samvittigheten til Norge er på plass kan man lure på. Tenker man på alle barna og barnebarn som skal ta over for våres generasjon en dag?

Om jorda får mer enn 1,5 grader i oppvarming vil vi få svært store problemer i fremtiden. Det vil skape ekstremvær med sterke stormer og oversvømmelser, tørke og branner. Dette vil igjen skade mange mennesker og føre til død. Dette vil også føre til enorme mengder flyktninger som kommer til å skape alvorlige konflikter og krig.

Klimakrisen er noe vi skal ta på ALVOR! Det nytter ikke å utsette problemene lenger, men å ta tak og se på nye løsninger som kan være med på å redde jorda vår.

Tekst til bilde nr 20050330-025:Det står dårlig til med jordas helsetilstand, er konklusjonen i en ny FN-rapport. (Foto: NASA) *** Local Caption *** Jorda

Kilde:

Hva er grønn markedskommunikasjon?

For å forklare hva grønn markedskommunikasjon handler om vil jeg først fortelle om hva markedskommunikasjon innebærer.

Markedskommunikasjon sendes ut av tilbydere fra et marked til forbrukerne. For eks. Meny som sender ut en ny DM hver uke enten som reklame på tv eller som en katalog i posten. Ønsket med markedskommunikasjon er å tjene penger eller å formidle et budskap. Man vil hente inn eksisterende kunder eller ny potensielle kunder. Det er alltid et bakomliggende mål med markedskommunikasjon.

Grønn markedskommunikasjon vil si at budskapet som serveres forbrukerne er «grønnere», og med andre ord mer bærekraftig. Mange klesmerker kommer med egne bærekraftige kolleksjoner. Cubus har for eks. økologisk bomull som blir brukt i mesteparten av klærne de produserer. Her lover de at bomullen er dyrket uten bruk av giftige, kjemiske plantevernmidler, uten kunstgjødsel og uten genmodifiserte frø. Den må sertifiseres før den kan kalles økologisk bomull.

Det er også kommet returbokser i alle Cubus butikken som gjør at du kan levere inn gamle tekstiler som da blir levert videre til Fretex som tar ansvar for å enten gjenvinne eller gi klærne nye liv.

returboks til innlevering av gamle klær - les mer

Klardag

Klar er en serie med vaskemidler, dusjsåpe, håndkrem etc. Hele produktserien er svanemerket. Svanemerket forvaltes av stiftelsen Miljømerking i Norge. Årsaken det at det ble opprettet var å kunne gi forbrukere troverdig og ikke-kommersiell miljøinfo om produkter.

At Klar er svanemerket betyr at de benytter seg av noe som heter Co-branding. Det er en markedsstrategi som innebærer en strategisk allianse. Dette kan være på et enkelt produkt eller på en hel merkevare som Klar er. Samarbeidet mellom Klar og svanemerket kalles Product-based co-branding. Klar i seg selv er et produkt, men så putter man på en annen merkevare på produktet, svanemerket, som da vil forsterke brandet og appellere til flere forbrukere.

Men hvordan blir et produkt svanemerket?

For at et produkt skal bli svanemerket må det gjennom nåløyet til Miljømerking som vurderer alle produktene nøye. Da vil hele livssyklusen til produktet bli vurdert fra råvare – til produksjon – via bruk – til avfallshåndtering. Alle disse kravene MÅ oppfylles og dokumenteres før man kan svanemerket produktet.

Det har gått ulike reklamer for Klar på tv som da blir grønn markedskommunikasjon. Her fremmer man et produkt som er mer miljøvennlig og kan kalles «grønt». En slik reklame vil appellere til forbrukerne fordi man da kan kjøpe et produkt med bedre samvittighet.

Klar inneholder ingen verstingsstoffer og minimalt med farlige stoffer enten for oss, eller fisken i havet. Ved å velge et produkt som Klar tar vi vare på næringskjeden vår.

Kilder:

En verden i endring

Det er en konstant strøm av nye produkter og tjenester i verden. Over tid vil de som får feste i samfunnet gradvis endre hverdagen vår. Vi hadde for eksempel Ipoden som ga oss tilgang til musikk fra hele verden uansett hvor vi var. Da benyttet vi Itunes hvor vi kunne kjøpe sanger for så å laste de ned. Etterhvert fikk vi bedre telefoner som ga oss muligheten til å laste ned sanger direkte. Itunes ble byttet ut med spotify. Da hadde vi plutselig en telefon med en app hvor vi hadde ubegrenset tilgang til musikk for en rimelig pris i måneden. Vi trengte ikke lenger å ha med oss både Ipod og telefon, eller å kjøpe hver enkelt sang. Musikkhverdagen ble rett og slett lettere med smarttelefoner og spotify.

Bilderesultater for spotify

Den viktigste årsaken til disruptive endringer er teknologisk innovasjon. Teknologien erstatter gradvis mennesker innen ulike felt, for eks. produksjon. Matproduksjonen har fått en rekke maskiner som gjør innhøstingen bedre, spesielt innen kornproduksjon.

Før i tiden ble det brukt hest og kjerre i Oslos gater, både til å frakte varer og mennesker. Det er for lengst byttet ut med lastebiler og drosjer. Dette var jo helt klart før i tiden en disruptiv endring. Jeg vil personlig bruke uttrykket «Samfunnet har blitt 1000% ganger mer effektivt av en slik endring», men så har det med årene som har gått blitt en svært negativ miljøfaktor også. Det forurenser i bøtter og spann, og vi er på et bristepunkt der miljøet ikke tåler så mye mer før ting virkelig kan gå ille.

Elbiler har gradvis tatt over markedet for bensin- og dieselbiler. Dette kan kalles en grønn disruptiv endring. Norge har bestemt seg for å gjøre det attraktivt å kjøre elbil og har derfor senket bompengene til 50% av det bensinbiler betaler i bompenger. Satsene er internt bestemt i kommunene. Det er en rekke andre fordeler for elbilene:

  • de kan kjøre i kollektivfeltet
  • det er flere steder som tilbyr gratis ladning
  • de har mulighet til å parkere gratis på kommunale parkeringsplasser
  • de er fritatt for trafikkforsikringsavgift
  • de trenger ikke betale omregistreringsavgift ved kjøp av brukt bil
  • de har fritak for merverdiavgiften

Det skal være mange fordeler i Norge ved å kjøpe elbil, og desto mer ulemper ved å kjøre bensinbil. Spesielt er bompenge debatten et stort tema. Økte bompenger, spesielt i de store byene har skapt stor misnøye blant bilistene. Det å kjøre i byene skal ikke lønne seg. Flere av de tidligere gratis plassene er tatt bort og byttet ut med dyre minuttpriser for å stå parkert. Dette har også hatt påvirkning på varehandelen spesielt i Oslo og flere frykter butikkdød og et forlatt sentrum til slutt. Som et ønske om bilfritt sentrum fra Miljøpartiet de grønne er det nå i gang med å bygges bilfri gate ved Olav Vs gate og nedover til Rådhuskaia. Tidligere har det vært taxiholdeplass utenfor Saga kino som nå skal flyttes. Her skal det bli erstattet med grøntområde istedenfor.

Illustrasjon av hvordan Olav Vs gate kan bli, vist fra Saga kino mot fjorden

Kilder: